Det er mye vind i seilene for at en ansvarlig utlånspolitikk skal komme på plass. Det er en økning i personlig gjeld, men er den så drastisk som enkelte vil ha det til? Her får du en liten oppsummering av et par spennende podcast om ansvarlig utlån (Finn linker i slutten av artikkelen).
Kun 3% av all gjeld er forbrukslån
Av den totale lånebelastningen hos privatpersoner, er det faktisk kun 3% av dette som er forbrukslån. Den gjennomsnittlige nordmann har 40.000 kroner i forbrukslån. Disse tallene viser, at den økende gjeldsbelastningen ikke kan skyldes kredittselskapene alene. Det er en økende arbeidsløshet, fall i oljepris og det har vært en økning i boligpriser på 10% hvert år på 2000-tallet!
I følge finansselskapenes bransjeorganisasjon, er det viktig med et gjeldsregister og at det er riktig å få på plass noen bransjenormer (dette har nå tredd i kraft med en lovendring, men at den samlede gjelden hos privatpersoner ikke er et problem. Det er ikke markedsføringen som er et problem, men heller at et fåtall faller utenfor på grunn av ulike personlige problemer. De mener at en hel næring ikke kan lastes for dette. Datatilsynet mener at et gjeldsregister er et inngrep i privatlivet og at hvor mye en privatperson har i gjeld skal være en privat affære, fordi denne informasjonen kan misbrukes. Det er mange meninger og en viktig debatt.
Hva sier den andre siden?
Flere aktører har vært på banen med motargumenter. Blant annet ministre, nettverk for slett gjelda, forskere og kommentatorer, krangler om hvem som har rett. Det påpekes, at det er for lett å få lån og at dette går ut over forbrukeren. Fortalere for en restriktiv utlånspolitikk vil at det skal bli vanskeligere å låne og at det skal være en veldig strenge regler for markedsføring av forbrukslån.
Hva betyr alt dette for deg?
Et gjeldsregister betyr at det vil være mulig for et finansieringsselskap å søke deg opp i en database, hvor din samlede gjeld er oppgitt. Dette vil ikke forandre så mye egentlig, fordi kredittselskapene har allerede strenge regler for hvem de låner ut penger til. Hvis noen søker lån, skal de oppgi hvor mye de har i gjeld og hvis kredittselskapet mener at det er lite sannsynlig å få penger igjen, vil de gi avslag på lånesøknaden. Disse selskapene lever tross alt av å låne ut penger og vil gjerne ha dem tilbake på et tidspunkt.
Har du en sunn økonomi, vil ikke disse endringene, mest sannsynlig, ikke bety stort for deg. Et gjeldsregister kan være ubehagelig for enkelte, fordi det tross alt er informasjon som er tilgjengelig for andre en skattemyndighetene. Hvor mye du har i gjeld, er allerede opplyst på skatteoppgjøret, men det har ikke vært tilgjengelig for private selskaper.
På lengre sikt kan det bli danske tilstander, hvor det blir rentetak på utlån til privatpersoner. For de med en sunn økonomi, vil dette bare bli en sparefest og vil ikke ha noen innvirkning på om du skal få godkjent et lån eller ikke. For de med dårlig økonomi, kan det bety, at det blir vanskeligere å få refinansiert smålån – men det vil tiden vise.
Det er viktig at du ikke låner mer enn du kan betale. Har du problemer med gjeld så bør du ta tak i dette så fort som mulig. Du kan søke gjeldsrådgivning i kommunen din og du kan finne mye nyttig informasjon på gjeld.no.
Hør podcast om ansvarlig utlån
Podcast hvor, blant annet, ansvarlig utlån er tema. Finansieringsselskapenes bransjeorganisasjon (FINFO) er i debatt og forsvarer forbrukslån. Verter er Valebrokk& Co – Hør podcast her!
Podcast fra nettverk for rettferdig gjeldspolitikk. Her hører du intervjuer og en liten oversikt over hva saken dreier seg om – Hør podcast om ansvarlig utlån her!
For ordens skyld: låneport.com er drevet med et kommersielt formål. Alt innhold på låneport.com er veiledende informasjon og skal ikke betraktes som finansiell rådgivning eller som fullt dekkende for de produkter som finnes på markedet.
