Vi er inne i en periode hvor man kan lese artikler om inflasjon hver eneste dag. Budskapet i disse artiklene er klokkeklare: Høy inflasjon er ikke positivt. Det er noe man helst vil unngå, for det vil påvirke økonomien negativt. Men hva er egentlig inflasjon? Hva er betydningen av dette uttrykket? Og hvorfor er alle så redd for høy inflasjon? I denne artikkelen skal vi se nærmere på uttrykket «inflasjon» og fortelle deg alt du trenge å vite om det.
Inflasjon – teori og praksis
Det er ikke uvanlig at prisen på ulike varer og tjenester stiger i ny og ne. Faktisk er det slik samfunnet fungerer. Prisstigningen må imidlertid ha et navn – og det er inflasjon. Men inflasjon kan også være at valutaens verdi faller.
I forbindelse med prisstigning på varer og tjenester kan man si at inflasjon handler om at du må betale mer for de samme varene og tjenestene enn du gjorde i forkant av inflasjonen. Inflasjon har altså en direkte påvirkning på din personlige økonomi. La oss si at du har 1 000 kroner – disse 1 000 kronene vil være mindre verdt enn det de var før inflasjonen fant sted.
Som nevnt kan inflasjon også dreie seg om at pengenes verdi synker. Enten du har sparepenger på en konto i banken eller oppbevarer dem i safen hjemme, så kan de på et tidspunkt bli mindre verdt enn de var da du plasserte dem der. Dette er en direkte konsekvens av at prisen på varer og tjenester øker.
Men inflasjon har ikke bare negative konsekvenser. For folk med boliglån kan prisstigninger faktisk være ganske positivt, fordi det vil «spise» av boliglånet ditt. Samme effekt skjer ved et forbrukslån, men så er det denne kjøpekraften da som også vil påvirkes.
Slik definerer man inflasjon
Nå har vi sett nærmere på hvordan inflasjon fungerer i både teori og praksis, men hva er egentlig den rettmessige beskrivelsen av dette uttrykket? Inflasjon er et uttrykk som kommer fra latin «inflare», noe som kan oversettes til å «blåse opp». Inflasjon kan beskrives på to måter:
- Inflasjon er vedvarende prisøkning på ulike varer og tjeneste, noe som også vil si at penger faller i verdi.
- Man måler inflasjon med utgangspunkt i konsumprisindeksen (KPI). KPI er en indeks som forteller oss om prisendringene til et større utvalg av husholdningsprodukter og tjenester.
Dersom man opplever en kraftig prisøkning på veldig kort tid, så kalles det hyperinflasjon. Det finnes med andre ord flere forskjellige typer inflasjon. Det motsatte av inflasjon kalles deflasjon, som vil si at indeksen faller og fører til at prisene på varer og tjenester synker.
Slik regner man ut inflasjon
Som nevnt så måler man inflasjonen med utgangspunkt i Konsumprisindeksen. Denne indeksen brukes av statistisk sentralbyrå til å måle prisendringer på varer og tjenester som private husholdninger benytter seg av. Konsumprisindeksen inkluderer prisene på alle typer varer som regnes som nødvendig i en husholdning. Det kan være for eksempel både dagligvarer og konsumvarer.
Endringene i konsumprisindeksen måles i prosent. Det betyr at hvis indeksen stiger med to prosent, så sies det at inflasjonen er på to prosent. Norges Bank ønsker å holde inflasjonen så lav som mulig, og jobber derfor iherdig for at inflasjonen skal være så nær og stabil på to prosent som mulig.
Hvorfor oppstår inflasjon?
Inflasjon oppstår når tilgangen på varer og tjenester er mindre enn tilgangen på penger. Det fører til at prisen på varer og tjenester øker, og derfor blir pengeverdien redusert.
Det er hovedsakelig tre grunner til at inflasjon oppstår:
- Økt pengesirkulasjon – i perioder med lav rente er det ikke uvanlig at flere låner penger med banken. Det trykkes mer penger, noe som fører til at pengene mister litt av verdien sin, for selv om det trykkes mer penger så blir ikke kjøpekraften større.
- Kostnadsinflasjon – Av og til kan råvareprisene stige, noe som fører til at det blir dyrere å produsere varer og levere tjenester enn det var før inflasjonen. Dette kalles kostnadsinflasjon. Kostnadsinflasjon kan også komme av at ansatte i en bedrift krever høyere lønn.
- Etterspørselsinflasjon – Av og til er etterspørselen etter et produkt eller en tjeneste høyere enn tilbudet. Det produseres rett og slett ikke nok til å gi alle det de ønsker.
Derfor er høy inflasjon et problem
Nå har vi lært litt mer om hvordan inflasjon fungerer både i teori og praksis. Vi har også lært om hvorfor inflasjon oppstår, men hvorfor er egentlig høy inflasjon et problem? Det skal vi se nærmere på nå!
Inflasjon kan være et litt forvirrende begrep. For noen beskriver deflasjon (det motsatte av inflasjon) som noe negativt. Men da må det vel bety at inflasjon er positivt? Så enkelt er det imidlertid ikke.
En prisøkning er ikke bare negativt. Det handler mer om hvordan det skjer. Hvis prisene øker på et jevnt nivå (for eksempel litt og litt hvert år i en lengre periode), så kan det være både bra. Noen vil også driste seg til å si at det til og med er nødvendig, og det er vi ikke uenige i.
Men høy inflasjon på veldig kort tid kan få veldig alvorlige konsekvenser for både landets økonomi og privatøkonomien. «Worst case scenario» er at et land får økonomien sin fullstendig rasert på grunn av for høy inflasjon.
Inflasjon – oppsummering
Denne artikkelen har handlet om hva inflasjon er. Her er en liten oppsummering av hva vi har vært igjennom i denne artikkelen:
- Inflasjon er et komplisert begrep som det er viktig å sette seg inn i.
- Inflasjon handler om at prisene på ulike varer og tjenester stiger. Høy inflasjon fører til at pengene mister sin verdi, noe som igjen fører til at folk må betale mer for varene som kostet mindre før.
- Inflasjon måles med utgangspunkt i konsumprisindeksen. Endringene i konsumprisindeksen måles i prosent.
- Det finnes forskjellige typer inflasjon, for eksempel kostnadsinflasjon og etterspørselsinflasjon.
- Det motsatte av inflasjon er deflasjon
- Inflasjon kan være både positivt og negativt. Nerven ligger i hvordan inflasjonen skjer. Prisøkning som skjer jevnt og trutt over en lengre periode kan være svært positivt, men dersom prisene øker fort over en veldig kort periode kan det få veldig negative konsekvenser.